søndag 7. mars 2010

Fra en omsorgsfull og bekymret ektemann.....

For øyeblikke tenke eg at singellive e bære enn om eg sko hatt ein mann som sleit meg ut.. :P

"Kjære Venner,


Det er viktig at menn husker på at når kvinner blir eldre, blir det vanskeligere og vanskeligere for dem å opprettholde den samme kvaliteten på husarbeidet som de hadde da de var yngre. Når dere menn oppdager dette, må dere prøve å ikke bli for sint på dem eller kjefte for mye.

La meg fortelle hvordan jeg forholder meg til denne nye situasjonen:

Da jeg fikk sparken fra min salgsjobb og takket ja til førtidspensjon i april, ble det nødvendig at Marie tok seg en fulltidsjobb, både fordi vi trenger de ekstra pengene og fordi firmaet har en utmerket bedriftshelsetjeneste for hele familien, hvilket vi nå absolutt trenger. Det var like etter at hun begynte i full jobb at jeg merket at hun viste tegn på å bli eldre.

Vanligvis kommer jeg hjem fra fisking eller jakt omtrent samtidig som Marie kommer hjem fra jobb. Selv om hun vet hvor sulten jeg er, sier hun nesten alltid at hun trenger en halv times hvil før hun starter på middagen.

Jeg prøver å ikke bli sint og kjefte, istedet sier jeg at hun kan ta den tiden hun trenger, og bare vekke meg når hun endelig har fått middagen på bordet. Hun pleide alltid å fjerne de skitne fatene bordet like etter middag, men nå virker det som om om hun lar dem stå på bordet i flere timer hver dag. Jeg gjør hva jeg kan med å minne henne på, flere ganger for kvelden, at oppvasken ikke gjør seg selv. Jeg vet at hun setter pris på dette, for det ser ut til å hjelpe henne til å få jobben gjort før hun går til sengs.

Nå som hun er blitt eldre virker det som om hun blir trett så mye raskere enn tidligere. Vaskerommet vårt er i kjelleren. Av og til sier hun at hun bare ikke orker enda en tur ned trappene. Jeg gjør ikke et stort nummer ut av dette. Så lenge hun gjør ferdig klesvasken neste kveld er jeg villig til å overse dette.

Ikke bare det, men om jeg ikke trenger noe nystrøket til en tur på pub'en på fredagene, klubbmøtet om onsdagen, lørdagenes poker med gutta eller tirsdagens og torsdagens bowling eller noe slikt, vil jeg be henne vente med strykingen til neste aften. Dette gir henne tid til å gjøre ferdig annet forefallent husarbeid, som å bade hunden, støvsuge og tørke støv. Og, om jeg har hatt fiskelykke denne dagen, gir dette henne tid til å sløye og tilberede fisken i ro og mak.

Marie begynner og klage litt innimellom. For eksempel sier hun det er vanskelig og få tid i lunsjen til å betale de månedlige regningene. Til tross for hennes syting, fortsetter jeg å oppmuntre henne. Jeg sier hun kan strekke betalingen utover to dager, eller til og med kanskje over tre dager. På den måten trenger hun ikke å forhaste seg. Jeg minner henne også på at å hoppe over lunsjen av og til ikke ville skade henne det minste - om dere forstår hva jeg mener.

Når Marie gjør enkle oppgaver, virker det som om hun mener hun trenger flere pauser. Her forleden dag måtte hun ta seg en pause da hun kun hadde klippet halve plenen. Jeg prøver å ikke gjøre henne flau når hun trenger disse ekstra pausene. Jeg sier hun kan gå og lage seg et deilig glass nypresset sitronsaft og bare slappe av for et øyeblikk. Og, siden hun først skal lage seg et glass saft, kan hun få lage et til meg også, for så å sitte seg ned ved hammocken slik at hun kan snakke med meg til jeg sovner.

Jeg vet at jeg antakeligvis høres ut som en helgen for måten jeg passer på og ppmuntrer Marie på til daglig. Jeg sier ikke at evnen til å vise så mye omsorg og støtte er lett. Mange menn vil finne dette vanskelig. Noen vil finne det umulig. Ingen vet bedre enn jeg hvor frustrerende kvinner kan bli når de blir eldre.

Men gutter, uansett om dette brevet kun får dere til å kjefte litt skjeldnere på deres koner, vil jeg regne den tiden det har tatt meg å skrive dette, verdt hvert sekund.

Stå på gutter!

Ole"

Oles begravelse var fredag 20. mai.
Marie ble fullstendig frikjent mandag 23. mai.


 
Nei t likestilling. Men d e nå måtepå...

1 kommentar: