søndag 25. juli 2010

Kosing med asfalt

Sist sundag va eg så heldige at eg fekk virkeli kosa m asfalten. D resulterte i et brudd (knekk) i øvre del av overarmen, og følgelig invaliditet. Og så midt i juli og sommarferien min. Ferien kan eg kreva ny av arbeidsgivar pga at eg he vore for ringe t ha ferie, eller rettare sagt vore arbeidsufør (si eg ikkje kan ha gips, må eg sjøl sørga for å holda armen i ro, og d e ei pina). Probleme e at på høsten e der ikkje så mange som he ferie. He blitt tilbudt å bli m på husbygging.. jeje...


Koss eg fekk d t? Va på sykkeltur, hadde litt vel store fart og sko bremsa, men så va veien svingite og blaute. Klart eg tenkte at eg ikkje må bremsa så mye i svingen, men hadde ikkje klart å svinga itte veien i den farten på den asfalten, så eg måtte enda i grøftå. Hadde eg hatt sykkelsko meine eg at d hadde gått mye verre, i og med at eg ville fått sykkelen mellom beinå og muligens brukke føte og. Nei, trur eg spare meg for dei skonå.

Denne veka he eg vore hos bror min og svigerinna mi på Hinna, som for anledningen hadde pensjonat for skadde syklista. Eg fekk heldigvis heile oppmerksomheten som einaste skada. Nå he eg komt meg heim t Vikeså, og nyte å ha syster mi som sjukepleiar, og badekar så eg får skikkelig vaska meg. Naturligvis kjenne eg ikkje nå lenger dei same smertene som dei første dagane, men virke fortsatt som om armen ikkje henge på om fatle ikkje e der. D eklaste e at armen e så blåe. "Indre blødninga" sa sjukepleier-systerå mi. Eg e nå fortsatt sikker på at eg aldri hadde passa inn som arbeidstakar i helsevesenet.