onsdag 31. mars 2010

Sesongstart!

På bare få daga he eg komt skikkeli i gang m å få fart i kroppen. Eg skjønne forresten frykteli godt koffor arbeidsgivaren min he goe avtala m Elixia, og koffor me he blitt m i TC Trening. Nemligt fordi halva åre sitte me 10-12 tima på ein stol, og sjekke at balansen i regnskapene t kundane okka stemme. Pga snø og tilhørande graps på veiane, he d vore mest praktisk å ta beinå fatt på asfalten. Og gjett om eg ittekvert va leie av å gå i gatene på Varatun/Trones/Lura. Og så enormt mye me bila og bråk. 


Lørdag: Sesongstart i slalomtrekket på Ådneram. Her traff eg Bodil, Eilert og Camilla. Skjønne folk. Kan ikkje skryta av føret eller været der oppe, men ligavel. Allti kjekt m et par tura, og eg kan ikkje klaga!


Tirsdag: Sesongstart på sykkelen, frå Vikeså t Versland, og heim atte. Egentli va d så kjekt å sykla igjen, at eg kunne sykla om Niben heim, og gjerna ein tur rundt Berse au i same slengjen. Særligt då eg såg kor lite klokkå egentligt va. Men med så mye motevind i tillegg t lett snø/sludd, va d rett før eg stod stilt og ikkje kom meg nogen vei, så eg e glade eg tog beine veien. Med tid og senn kom eg meg heim au, og sanka poeng i TC Trening (Nei, eg trene ikkje! ((Men der e press på jobben)).


Egentli e eg i så godt humør at eg ville komt med ein vits. D som bare e så dumt e at eg ikkje komme på nogen.. noge så tragisk, atta.. :/

søndag 28. mars 2010

Dalane-amerikaneren

Dalane Tidende har gitt ut eit spel. Det heiter Dalane-kontrakten. Sikkert ikkje så spanande som Dalane-spelet, som minner om Monopol. For monopol er kjekt :) Men attende til Dalane-kontrakten. Her om dagen kjøpte eg spelet på Essoen på Vikeså, så å sei kun for dei søte sauene. Sauene representerer Bjerkreim, såklart. Og så har dei tre andre kommunane i Dalane nokon andre dyr som er representert.

Me såg at reglane for Dalane-kontrakten låg der... men me laga til ein ny vri, nemleg Dalane-amerikaneren. Og då går det i "Ess i sau", "ikkodn i dam" (Ekorn - Lund), og "byas i kong" (Måga/dua - Eigersund). Aldri før har det vore så kjekt å spela "amerikanaren" :P

søndag 21. mars 2010

Å spa og spa


Som ganske mange andre helger, vart også denne laurdagskvelden lagt i Bjerkreim. Kos, seier eg. I kveld var eg med ein gjeng på domino-speling, og medan me var der, snakka me om utvikling i Bjerkreim og slikt. Og som kjent er spa gjerne lagt til litt mindre urbane områder. Ta f.eks. Hjelmeland Spa, det ligg jo så avsides at du må ta båt. Nokon meiner nok at det er sjarmerande med båt. Eg, derimot, tykkjer det er konge med båt, men det er noko klatt å ver bunden til båttider når du er på farta. Men det var no ikkje poenget med spa. Då Domino-gjengen snakka om at noko spa-greie ville vore bra for kommunen, var det då ein som ikkje kunne forstå at ein skulle leggje så mykje arbeid i det. Han kunne nemleg spa kvar dag, rett uranfor huset. Leire var der og! Men for meg er no å spa noko anna enn ein spa-behandling... :)

torsdag 18. mars 2010

Savne sykkelen, altså!

På jobb e der ein skikkeli sykkelentusiast. Og d he ført t at fleire he hengt seg på dette merakkele. Eg he sjøl allti syns d he vore kjekt å sykla, sånn rundt fjell og sånt. Men sykkelritt?? I høst va d Scana-rittet i Ryfylkeheiane. D va egentli kos. Satse på Nordsjørittet i sommar blir i same duren. Einaste e at eg he komt på at eg kanskje snart bør begynna å varma opp litt t dette.. Men då må først snøen vekk. Og der må loft i dekke i sykkelen. Ååå så eg glede meg t snøen he forsvonne, altså! Blir gudd :)

torsdag 11. mars 2010

Uoppnåeli


Og eg snakke ikkje om min 163 cm korte kropp. 

Sangen "I fix" av Coldplay e ein ittekvert utspelte og gammale sang. An he gått mange gonge på radioen, og for tiå kjenne eg at noge av teksten treffe meg:


When you try your best but you don't succeed
When you get what you want but not what you need
When you feel so tired but you can't sleep
Stuck in reverse.

And the tears come streaming down your face
When you lose something you can't replace
When you love someone but it goes to waste
Could it be worse?

Lights will guide you home
And ignite your bones
And I will try to fix you

YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=73YjnOPM324

Eg føle ofte at eg prøve mitt besta, men eg klare ikkje oppnå d. Kjenne eg ikkje e så engasjerte som eg sko ønska, mye på jobben, men au blant venna. Sjøl d mest innlysande og åpenbara, e bare så heilt fjernt for meg. Nei, e ikkje at eg vil ver den beste elle feilfrie, men der e så masse eg he lyst t å klara på egenhånd, og ikkje får t. Og d nytte liksom ikkje bare å gi opp sjøl om d e så frykteli fristande.

Eg he så lyst t å forandra meg. Bare begynna heilt på nytt, men likavel beholda mye av d eg he. Sko ønska Coldplay song songen personli t meg og ville fiksa opp for meg.... men di he vel neppe hørt om meg :/

søndag 7. mars 2010

Fra en omsorgsfull og bekymret ektemann.....

For øyeblikke tenke eg at singellive e bære enn om eg sko hatt ein mann som sleit meg ut.. :P

"Kjære Venner,


Det er viktig at menn husker på at når kvinner blir eldre, blir det vanskeligere og vanskeligere for dem å opprettholde den samme kvaliteten på husarbeidet som de hadde da de var yngre. Når dere menn oppdager dette, må dere prøve å ikke bli for sint på dem eller kjefte for mye.

La meg fortelle hvordan jeg forholder meg til denne nye situasjonen:

Da jeg fikk sparken fra min salgsjobb og takket ja til førtidspensjon i april, ble det nødvendig at Marie tok seg en fulltidsjobb, både fordi vi trenger de ekstra pengene og fordi firmaet har en utmerket bedriftshelsetjeneste for hele familien, hvilket vi nå absolutt trenger. Det var like etter at hun begynte i full jobb at jeg merket at hun viste tegn på å bli eldre.

Vanligvis kommer jeg hjem fra fisking eller jakt omtrent samtidig som Marie kommer hjem fra jobb. Selv om hun vet hvor sulten jeg er, sier hun nesten alltid at hun trenger en halv times hvil før hun starter på middagen.

Jeg prøver å ikke bli sint og kjefte, istedet sier jeg at hun kan ta den tiden hun trenger, og bare vekke meg når hun endelig har fått middagen på bordet. Hun pleide alltid å fjerne de skitne fatene bordet like etter middag, men nå virker det som om om hun lar dem stå på bordet i flere timer hver dag. Jeg gjør hva jeg kan med å minne henne på, flere ganger for kvelden, at oppvasken ikke gjør seg selv. Jeg vet at hun setter pris på dette, for det ser ut til å hjelpe henne til å få jobben gjort før hun går til sengs.

Nå som hun er blitt eldre virker det som om hun blir trett så mye raskere enn tidligere. Vaskerommet vårt er i kjelleren. Av og til sier hun at hun bare ikke orker enda en tur ned trappene. Jeg gjør ikke et stort nummer ut av dette. Så lenge hun gjør ferdig klesvasken neste kveld er jeg villig til å overse dette.

Ikke bare det, men om jeg ikke trenger noe nystrøket til en tur på pub'en på fredagene, klubbmøtet om onsdagen, lørdagenes poker med gutta eller tirsdagens og torsdagens bowling eller noe slikt, vil jeg be henne vente med strykingen til neste aften. Dette gir henne tid til å gjøre ferdig annet forefallent husarbeid, som å bade hunden, støvsuge og tørke støv. Og, om jeg har hatt fiskelykke denne dagen, gir dette henne tid til å sløye og tilberede fisken i ro og mak.

Marie begynner og klage litt innimellom. For eksempel sier hun det er vanskelig og få tid i lunsjen til å betale de månedlige regningene. Til tross for hennes syting, fortsetter jeg å oppmuntre henne. Jeg sier hun kan strekke betalingen utover to dager, eller til og med kanskje over tre dager. På den måten trenger hun ikke å forhaste seg. Jeg minner henne også på at å hoppe over lunsjen av og til ikke ville skade henne det minste - om dere forstår hva jeg mener.

Når Marie gjør enkle oppgaver, virker det som om hun mener hun trenger flere pauser. Her forleden dag måtte hun ta seg en pause da hun kun hadde klippet halve plenen. Jeg prøver å ikke gjøre henne flau når hun trenger disse ekstra pausene. Jeg sier hun kan gå og lage seg et deilig glass nypresset sitronsaft og bare slappe av for et øyeblikk. Og, siden hun først skal lage seg et glass saft, kan hun få lage et til meg også, for så å sitte seg ned ved hammocken slik at hun kan snakke med meg til jeg sovner.

Jeg vet at jeg antakeligvis høres ut som en helgen for måten jeg passer på og ppmuntrer Marie på til daglig. Jeg sier ikke at evnen til å vise så mye omsorg og støtte er lett. Mange menn vil finne dette vanskelig. Noen vil finne det umulig. Ingen vet bedre enn jeg hvor frustrerende kvinner kan bli når de blir eldre.

Men gutter, uansett om dette brevet kun får dere til å kjefte litt skjeldnere på deres koner, vil jeg regne den tiden det har tatt meg å skrive dette, verdt hvert sekund.

Stå på gutter!

Ole"

Oles begravelse var fredag 20. mai.
Marie ble fullstendig frikjent mandag 23. mai.


 
Nei t likestilling. Men d e nå måtepå...